Hvil i fred, bestemor

Idag e det et år sia bestemor døde. 1 år sia vi mista stammen i familien. et litt emo innlegg i dag. men det e lov.

24.10.06 døde bestemora mi, Else Sæther. I velge å si at ho blei drept. drept av kreft. Først fikk ho brystkreft, nokka som tok fra ho sjansen te å kunne gå på ski, eller nyte sola, nokka ho elska. kunne ikke fatte at kreft ramma ho. men ho hevde se over det, og jobba alt ho kunne for å være i god form. Bestemor e helten min, forbildet mitt. Aldri møtt en meir fantastisk person enn ho. aldri har ho røyka, og ho drakk for det meste lettøl. gikk tur hver dag, og vært på dem fleste fjella rundt om i fylket. og gjerne alle andre plassa og. ho reiste ikke til syden bare for å sole å kose se, men og for å gå på fjella. Bestemor va alltid i godt humør. eneste gangen ho kjefta på me va når i drittunge og va veldig i veia den gangen tante wenche blei kjørt på sjukehuset for å fø oda. det va ikkje kjefting engang heller. hvis i ville snakke, uten å bli dømt eller få kjeft, gikk i alltid til bestemor. ho støtta me uansett ka, og hjalp me me det meste. ho hjalp alle om det va nokka. ho va leder for moldemarkas venner og har gjort en fantastisk jobb der. bestemor va familiens stamme, ho holdt oss sammen. i e sikker på at aldri kommer til å finne et meir fantasstisk menneske enn ho. så livsglad og så full av energi. ho va 50 i sinn. sjølom ho va 70, så ho ut som en 55-60 åring. frisk og rask og alltid villig til å gå en tur. men pga av brystkreften så måtte ho passe på arma si. og fikk ikke sole se masse. en gang i sommern 2006 va vi alle samla på hytta. i ,oda og siril dreiv å hoppa fra berga. tante wenche filma. ho filma bestemor spesielt masse, ho viste ikke koffor, men ho følte ho måtte. det siste ho sir på filmen e at ho e stolt av me, for at i hoppa først. så ler ho. uansett kordan humør i va i, kunne i bli glad av å høre ho le. legan sa all kreften va borte, og at alt va i fineste orden. men plutselig begynte ho å føle se dårlig, kste opp hver dag, og ho fikk gulsot. 27 juli dro bestefar og bestemor til trondheim. ho hadde fått kreft på bukspyttkjerteln. og ho hadde 3 måneda igjen å leve sa dem. fargen i kinna hennes begynte å gå bort, og smilet va ikke lenger det samme. ho blei fort irritert og va ikke se sjøl. ho blei tynn og slutta å spise. klarte ikke lenger å stå sjøl. ho lå på sjukehuset ei stund før ho fikk vilja si, om å ha ei sjukeseng hjemme. det siste ho ville va å dø på et sjukehus. bestemor forandra se 27.juli. "i lengte etter me sjøl" sa ho. i følte at det ikke va ho lenger. ho va ikke tilstede. pappa klarte ikke besøke ho, han fikk bare føling og brøyt sammen. bestefar gikk rundt me tåra i øyan heile tia. det gikk sånn opp og ned. en dag vokna ho og lyste opp. tror det hjalp bestefar veldig. men det gjor me så vondt å se ho ligge der, hjelpesløs. det va ikke ho. gode runde glade varme bestemor va blitt tynn og bleik. ho frøys. det stakk i me når ho va ¨på sitt værste. tante wenche og bestemor va bestevenninna. sammen hver dag. fikk så vondt av dem. tenkte mest på kordan det kom til å gå me familien ettepå. ho sovna inn halv tre natt til tirsdag, 24 oktober. i bestefar sine arma. i syns det va veldig bra det gikk så fort. hvis ho hadde vært sjuk et år, hadde i hatt store problema me å huske ho som frisk. når i tenke på ho no så ser i ho for me på skihytta, eller på hytta me kringstadbukta. i blei så sliten av å grine. slutta ikke å grine før et halvt år etter. ho fikk begrave se i moldemarkas venner tshorta si. ho va så fi der ho låg. kirka va stappfull. folk sto ute på parkeringsplassen. ho hadde ingen uvenna, gikk ikke ann å ikke like bestemora mi. ho va venn me alle, dem fleste kjente ho. på julaften va det to måneda sia, så heile familien feira sammen. det va utrolig godt. men vanskelig å se. bestefar har blitt 10 år eldre på 1 år. får så vondt av han. va på grava i dag, gravsteinen e så fin. naturstein, som ho ønska se. drømme om ho minst en gang i uka. så ho lev litt fortsatt, ho e her. i tror egentlig ikke på sånt, men i føle ho. det e først no at i kan se tilbake på minna uten å bli trist. det e no i kan le litt av at ho ikke klarte å si michael jackson. ho sa michael shakson. og, sjorts me sterk s. ikke shorts. ho va så søt. savne ho utrolig masse. en sterk person som i beeundre veldig. ho har lært me veldig mye. det e et fjell over fjorden der snøen aldri smelte. så snøen blir forma som en bil som før i nedover bakke. det fjellet minne me om ho. når vi satt ute på terassen og i va tulla inn i pledd. vi begravde ho akkurat tre måneda etter ho fikk dødsdommen. i e glad ho slapp å ide lenge. uansett, else sæther, du va et fantastisk menneske. skal prise me sjøl lykkelig om i blir bare halvparten av den du va.

death cab for cutie - I will follow you into the dark

james blunt - fall at your feet

jose gonzalez - heartbeats

vamp - tir n'a noir

bjørn eidsvåg - eg ser

Kunne ønske i hadde bilde dem brukte i kirka. der sto ho på toppen av et fjell, me henda i været og ansiktet opp mot sola. bestemor i sitt rette element. elske d, verdens beste.