Better Together

hei dokker. herregud no e det lenge sia i har skreve. og i kan ikke engang oppdatere alt som har skjedd sia sist. for det skjer faktisk nye ting HVER dag! i har det så utrolig bra her.  Høres kanskje dumt ut, men det i savne nesten mest av alt der hjemme e naturen. når man har bodd i en by som molde i 19 år, så e det en skikkelig downer å flytte te en plass som gol. det e i en dal. alt e bare skog. alle bare "åh det e så fint her". ka som e fint da? mangeln på speile fjell, fjorda, hav og utsikt? savne å kunne stå på hverandan min å se utover. nokka anna i savne e kvilte på nakken. og kjøkkensjefens. og det å ha en egen do. i savne folka i molde. spesielt pappa. av en eller anna grunn e det han i har savna mest mens i har vært her. kanskje fordi i snakke mye meir me mamma, og ho nylig har vært her på besøk. så savne etter ho blir ikke like stort. savne mari. savne jentekveldan vi fem alltid brukte å ha. savne å være på kamp. herreguuuuud som i savne den følelsen av å være på kamp. men i har det veldig bra her. i har allerede hatt fem daga på brett. og i har lært nye ting. i går i klasse me en gjeng som e så sjukt herlig. dem sitt ikke å flire om du tryne, dem klappe heller for at du prøve. og om du ikke tørr, så presse dem d, til du har så trua på  sjølm at du faktisk gjør nokka du tror du ikke klare, men så klare du det. og dem rope høyt "JA! DRITBRA". uansett ka du gjør. om du bare kjøre 50/50 over flatboksen så syns dem det e dritbra, for dem VEIT kor glad man e sjøl for at man har klart det. det e bedre å prøve å tryne, enn å ikke prøve i det heile tatt det veit i sjøl veldig godt. men i treng å så og si bli bært opp på railen evt hoppe for å komme i gang. det har vel håvard og sverre erfart da dem sku lære me å raile i tusten en gang i klarte det på første forsøk, og i va dritstoka. når i e me den gjengen her føle i at i høre til. i føle at vi e som en familie som hjelpe hverandre til å bli bedre. og dokker ane ikke kor godt det e å få høre gode tilbakemeldinga og full jubel av bare ne vanlig boardslide på verdens enkleste boks.  i trives så sjukt bra her rett og slett. i glede me til hver dag. i har fått gode venna. spesielt ei venninne her som e heilt utrolig snill. det va en dag i va veldig emo og skikkelig trist. i bare lå i senga og va så nede at i orka ikke engang å spise. hello, i spis alltid. uansett ka. når bestemor døde gikk ikke matlysta bort da heller. men av en elelr anna grunn så gikk den bort den dagen. trokke i spiste engang da. men ho kom ned til me. tok me se brus og potetgull. i grein, ho trøsta. det va som å sitte å snakke me en av mine beste. og det føltes så sjukt godt å vite at i hadde nokken der som i kunne snakke me, som i viste i kunne stole på. vi har blitt en jentegjeng her på 10 stk. og alle e bare dødsherlige på hver sin måte. i har fått me mange nye kompisa. han ene e kanskje den sykeste og kuleste i nokken gang har møtt på. og det kule e at foreldran hans og mamma og dennis blei bestevenna under familiehelga. dem va på fylla sammen. joachim heite han. og i ler bare av å se på han, han e ubeskrivelig morsomt. uansett ka som har skjedd, så kan han få me te å le te i grin. nokka i har gjort et titalls ganga bare på grunn av han. no e det linjeuke, og i ska te geilo i morra. gglede me skikkelig. blir dritbra. men alle linjan ska bort. fire av seks linja e i utlandet. blir brune. friluftsliv ska vel ut i friluft. og vi på switch ska eie skolen aleine. haha. men e det nokka dokker lure på som gjeld skolen? eller egentlig ka som helst? bare å spørre. bilda finn dokker på face :) i har enda ikke tatt egne bilda. glemme at i har kamera. men håpe i tar me sjøl i nakken snart så i får gitt dokker nokka å se på. men e og mange bilda på hjemmesia te skolen. bare sjekk ut der.

en sjukt herlig sang for tia:

counting crows - mr.jones