Wednesday, March 04, 2009

HADE :)

I skulle jo igrunn ha pause, men det her blir nok sånn heilt ærlig det siste innlegget på ei stund. men i har en delting å ta opp bare. første tingen e nokka som i alltid har tatt me nær av, og fortsatt tar me nær av. i e lei av å heile tia høre det, ikke bare at i får høre det sjøl, for det får i faktisk ikke lenger, men e lei av å høre at andre får samme kommentaran. I e tynn, det har i alltid vært. før va i syltynn. ja, i har tynne legga, lår, arma. i har alltid fått høre "du e så sjukt tynn du". vel, takk, du e sjukt feit. kanskje dem som sir det, ikke meine det sånn, men i tar det på den måten. det e ikke snilt, rett og slett, å si det. man kan si at nokken e slank. men tynn? det e tynn og det e tjukk. du sir vel aldri til en person at den e tjukk? for du vil ikke såre. det e like lite kult for me å få "tynn" slengt i trynet som det e for en overvektig person å få høre at den e feit. heldigvis, så høre i det ikke ofte lenger. det va meir før. eksstemora mi sa faktisk at i va så tynn og skrøpelig at ho turte ikke ta me me på danskebåten i tilfelle vinden tok me. kjempe morsomt. ei veninne her på skolen sa det så ut som beina mine skulle knekke da i hoppa trampoline, for dem va så syltynn. så lo ho. va ikke så morsomt det heller.har ei venninne her på skolen som alle heile tia ska løfte på for ho e så "tynn og lita". ska aaaalltid dra det fram. i kjenne i blir sur på hennes vegne. og i veit ho sjøl blir sur og. i får alltid kommentara for leggan og låra mine at dem e så tynn. kafaen ska i gjør da? forbrenninga mi e skyhøy og i spis som en hest, ingenting hjelp. om du har litt fett te overs tar i gjerne i mot. så, tenk dokker om før dokker sir sånn te en person. med mindre personen faktisk vil høre at den e tynn. men i som har vært det heile livet,  vil ikke høre det. det va den saken...


ellers så har i mista en nær person for andre gang på under tre år. mandag 2 mars døde Ulf Møller. En herlig mann som fikk me til å smile bredt bare ved å være til stede. han va som en ekstra bestefar. Han hadde alltid gode (og lange) historia på lur. man fikk ikke så ofte ordet sjøl hvis ulf va til stede, men det va bare kos, for ulf hadde alltid nokka spennende å si  uansett.  i blei så glad hver gang vi gikk på butikken i friminuttet før, og så ulf sitte ute på kneipen. da gikk i alltid bort å sa hei og ga han en klem. ii har feira både jul og nyttår med han, og det va alltid like morsomt. Han e ikke akkurat gneten, så i har fått mye av han. så snill som han va. humoren va alltid på plass. tilogme i sjukesenga kom han me et par vitsa. det gjor me så ondt da i besøkte han på sjukehuset i høstferien, og se han ligge der så trist. han grein, og i grein, og mamma grein. men så blei i så glad i igjen da han va i form til å feire nyttårs me oss. han sa ikke like mye som vanlig, og han ville ikke ta imot gava, for det hadde han vist ikke bruk for, men han va der, og det va det som betydde nokka. det va siste gangen i så han. lørdag 28 februar fikk i beskjeden om at han lå på sjukehuset og at han ikke hadde mye tid igjen. i skjønte det ikke heilt. flotte herlige ulf. i tenkte at han klarte se. men mandag ringte mamma. ulf hadde sovna inn den morran. skjønne ulf me dem søte krøllan og gule fingran etter all tobakkrullinga. i kommer til å savne d masse ulf, spesielt lattern din! du e god du. pass på bestemor. i e utrolig glad i d.  Hvil i fred. Du har det godt no!

ellers har i laga egne mål som i ska følge gjennom heile livet.

- aldri gi opp håpet uansett kor vondt i har det
- aldri la nokken føle me jævlig når i ikke har fortjent det
- aldri la nokken få me til å føle me underlegen dem
- alltid la andre få vite kor mye dem betyr for me
- alltid sørge for at bjørn og fredrik har det bra
- aldri igjen være me en som me til å være i ei følelsesmessig berg og dalbane
- alltid prioritere venna og familie forran nokka anna
- aldri la en gutt få me til å føle at i ikke e verdt nokka
- aldri la nokken trykke me ned i gjørma
- alltid tenke at i kan få til ka i vil, uansett ka
- alltid ta vare på siril, amalie, stine og mari. bestevenna som dem e uerstattelig. i unne dem alt!
- alltid støtte venna og familie når det treng det
- aldri være nokken sitt andrevalg
- alltid være hovedrolla i mitt eget liv, ikke la nokken få me te å tro annerledes
- aldri sette me sjøl forran nokken andre hvis dem treng det mest


et avskjedsinnlegg. snakkes om nokken måneda kanskje?

3 comments:

Anonymous said...

e så enig me d første. fikk høre d før i å. synd du ska slutte forresten, alltid like koslig å lese her :)

Anonymous said...

start igjen. nå har jeg venta alt for lenge!

Anonymous said...

ja, bgynn igjen!