Never been in love

jeg hadde noe jeg skulle skrive, men jeg husker ikke lenger hva det var. jeg vet ikke enda hva jeg skal skrive om her, men det kommer seg sikkert. jeg føler meg i det sentimentale hjørnet i dag...

jeg sendte akkurat inn søknaden til norges kreative fagskole i oslo, journalistikk. Jeg er redd jeg ikke kommer inn, for jeg vil inn. Jeg vil ikke gjøre noe som helst annet, jeg er ikke en person med mange valg, dette er valget mitt, og that's it. Kommer jeg ikke inn nå flytter jeg til oslo uansett, tar opp norsk og andre teite fag jeg fikk 3'er i fordi jeg manglet entusiasme for ting som analysering og sannsynlighetsregning. Hvorfor skal et fag som matte ødlegge mine sjanser til å komme inn dit jeg vil? hvorfor måtte jeg ha matte når jeg viste at jeg aldri kom til å få bruk for det, nettopp fordi jeg suger i det? jeg trenger ikke pi, når faen trenger jeg pi? jeg trenger slik matte man trenger i hverdagslivet. hvordan man setter opp budsjett og sånne ting foreksempel. jeg er sur på matte...

jeg har sluttet å sove med tven på. Det ble for lyst. Jeg klarer ikke sove på ryggen. det er slitsomt. akkurat nå trenger jeg noen som er sunn og sprek, en som hjelper meg på veien, ikke en som drar meg ned i sofaen. før ville jeg ha en som likte å sitte i soffan, en som ville se på tv, spise potetgull og drikke cola med meg. nå vil jeg ha en som jeg går tur med, en å lage god sunn mat med, en å slappe av med til en fantastisk film som shawshank redemption. han må spise fisk slik at jeg lærer meg å spise fisk også. han må ha langt hår så jeg kan ta i det. slik at det kan bli vått når vi står ute i regnet fordi jeg har låst nøklene inni bilen. en som tar på iron&wine uten at jeg spør om han kan gjøre det, fordi han vet det gjør meg glad. han vet jeg hater å sove sammen med noen, så han kjøper en seng som er stor nok til fire, bare så jeg skal få den plassen jeg trenger. han synger på millencolin når han tror jeg ikke hører det, og han har logoen til the hellacopters tattovert der jeg har min rosa sløyfe tattovering. han ler når jeg syter, fordi han vet jeg ikke selv er klar over hvor mye jeg syter. han liker ikke fotball, men støtter at jeg gjør det. Han mobber meg og gjør narr av meg når jeg er sur, fordi han vet så godt at det er akkurat det jeg trenger, ikke sympati. Han gjemmer øreproppene mine for å gjøre meg sur, for så å få meg til å le. Han elsker å være sammen med familien min. Han sier vennene mine er de fineste vennene man kan ha, noe jeg er enig i. han vasker og tar på nytt sengetrekk når jeg er syk. han sender meldinger når jeg minst venter det, men ikke når jeg vil han skal gjøre det. han er uforutsigbar. han liker ikke snakke i telefon, men vi kan snakke på skype når jeg sitter på rommet og han på stua. han spiller gitar og har lært seg "behind the moon" fordi han vil spille den til meg når jeg er sur på han. Han er ikke noen tøffel, selvom jeg ofte vil han skal være det. han er flink å vaske klær, og han er flink å lage mat. han ringer dennis så de kan le av dumme ting jeg gjør, men kysser meg i panna etterpå for å vise at han bare gjør det for å terge. han bruker aldri ord som "vennen" og "pus", for han vet jeg slår han om han gjør det. han liker at han slipper å skrive i hver melding hvor mye han elsker meg og savner meg, og jeg liker at han bare gjør det en gang i blant. han har mørkt hår. han tørr å være seg selv og er som regel festens midtpunkt. han får meg til å le som ingen annen og vi har det så morsomt sammen at jeg har konstant vondt i magen fordi jeg alltid ler. han har selvironi og han liker at jeg samler på 80tallsfilmer. når han kommer hjem etterligner han alltid kramer som kommer brusende inn døra. han spør om vi kan se "the pen" og spole fram til da elaine er dopa på fest. han kan holde seg våken bare for å forsikre seg om at jeg sovner før han. han er der, men jeg har bare ikke møtt han enda.

inspo fra mari

jeg har aldri vært forelsket, men det kommer vel det også. på en måte er det bra, på en annen måte er det trist. men sånn er det. jeg har ikke dårlig tid jeg.

I felt you in my legs before I ever met you

And when I laid beside you for the first time I told you

I feel you in my heart and I don't even know you

I felt you in my life before I ever thought to

Feel the need to lay it down beside you and tell you
I feel you in my heart and I don't even know you

Tegan And Sara – Nineteen