Friday, March 05, 2010

Nothing gold can stay

når de spør vil jeg si nei, men jeg sier ja for jeg orker ikke snakke om det. egentlig vil jeg snakke om det, men ikke der. jeg vil sitte i sofan, i senga hvor som helst bare nære, fortelle. ikke skrive. så jeg sier ja og lar de tro det. føler jeg bare er her og ikke kommer meg noen plass. har aldri før følt en slik trang for å komme meg vekk. akkurat nå når jeg ikke kan. jeg er bare her. det går i repeat. befri meg

jeg har merket meg for livet. for bestemor.
Nature's first green is gold,
Her hardest hue to hold.
Her early leaf's a flower,
But only so an hour.
Then leaf subsides to leaf
So Eden sank to grief.
So dawn goes down to day,
Nothing gold can stay.

6 comments:

Christine Tallulah said...

så utrolig fin den blei kjære. stolt av deg!
(Øystein digga den også:))
Kom på besøk til oss snart!

pernille said...

Håpe du har det bra Annette. :)

Amalie said...

Miss you</3

iDesireé photo said...

Du kan komme hit. Jeg og Emely tar GJERNE imot besøk av Anette'er som er lei og vil bort.

Sv: Du har likedann kropp som meg du. Bred overkropp er herk :( Man kan liksom ikke sage bort litt av kroppsdeler i bein..

Anonymous said...

oppdater!

anny said...

bedre no, pernille :) takk!

åååh i har så lyst å møte emely. og d da såklart :))
kunne ønske man kunne operere bort litt bein så man kunne bli smalere. men neidaaa :(