jeg er redd for å låse meg inne på et rom uten noen annen utvei
jeg er redd for å ta heis
jeg er redd for små, trange rom
jeg har plutselig fått flyskrekk
jeg er redd for å få kreft
jeg er redd for at mamma ska krasje fordi hun snakker i telefon når hun kjører bil
jeg er redd for at pappa skal havne i koma eller i verste fall dø grunnet diabetesen
jeg er redd for at noen nære skal bli alvorlig syk eller dø
jeg er redd for edderkopper
jeg er redd for å gå hjem alene. spesielt her i oslo
jeg er redd for ganske mye. men fyfaen så redd jeg er kreft.
Nirvana – Heart Shaped Box
2 comments:
La oss håpe at alt det der er bekymringer som aldri blir noe av.
Jeg lurer egentlig på hvordan du klarte å komme deg etter fhs? Det blir faktisk bedre å bedre for hver dag som går nå og snart er det slutt. Jeg har akkuratt hatt vinterferie og jeg kan ikke beskrive hvor vondt, tom og rar jeg følte meg i ferien. Det var som om noen hadde dratt ut halve hjertet mitt, og etterlatt et stort tomrom. Hjemme som en gang føltes som hjemme, føles ikke hjemme mer.
Har du noen goe tips til selveste dagen i mai da det faktisk slutter for alltid.. ja jeg vet at vi kommer til ha kontakt og sånn, men skolen og felleskapet rundt alt vi kan gjøre sammen dag inn og dag ut uten noen bekymringer enn å ha det gøy.
Og helt tilsutt, hvordan forma fhs deg? ble du enn annen person? har du fortsatt like god kontakt med fhs vennene dine? og helt tilsutt, når du var ferdig på fhs følte du at de vennene du hadde hjemme ikke betydde like mye mer? jeg savner ingen hjemme, de har blitt bytta ut med nye og tanken på å ikke ha de der hver dag er vond. man får andre innteresser og livet hjemme føles bare kjipt. Jeg er mer på ha det gøy, følge drømmene sine, reise bølgen..
vennenlig hilsen CC
Post a Comment