"Jeg lurer egentlig på hvordan du klarte å komme deg etter fhs? Det blir faktisk bedre å bedre for hver dag som går nå og snart er det slutt. Jeg har akkuratt hatt vinterferie og jeg kan ikke beskrive hvor vondt, tom og rar jeg følte meg i ferien. Det var som om noen hadde dratt ut halve hjertet mitt, og etterlatt et stort tomrom. Hjemme som en gang føltes som hjemme, føles ikke hjemme mer.
Har du noen goe tips til selveste dagen i mai da det faktisk slutter for alltid.. ja jeg vet at vi kommer til ha kontakt og sånn, men skolen og felleskapet rundt alt vi kan gjøre sammen dag inn og dag ut uten noen bekymringer enn å ha det gøy.
Og helt tilsutt, hvordan forma fhs deg? ble du enn annen person? har du fortsatt like god kontakt med fhs vennene dine? og helt tilsutt, når du var ferdig på fhs følte du at de vennene du hadde hjemme ikke betydde like mye mer? jeg savner ingen hjemme, de har blitt bytta ut med nye og tanken på å ikke ha de der hver dag er vond. man får andre innteresser og livet hjemme føles bare kjipt. Jeg er mer på ha det gøy, følge drømmene sine, reise bølgen..
vennenlig hilsen CC"
Tenkte å svare på dette i et eget innlegg.
Egentlig er nok ikke jeg rette person å spør om noe slikt, da jeg faktisk gledet meg stort til å være ferdig. Men det var først i april jeg begynte å bli lei, da jeg skjønte at 1 år var nok og at jeg aldri kunne ha gått der lenger. Det ble fort drama ut av småting og ting gikk på en måte opp i hverandre. Jeg var også helt usansynlig lei av maten, ryktes at jeg fremdeles er kjent som den sykt kresne og rare jenta fra molde, men for faen da, maten er jo drit der.
Men jeg skjønner også veldig godt hva du mener, jeg elsket fhs og jeg grudde meg til å slutte allerede etter 2 dager. Jeg skjønte virkelig ikke hvordan jeg skulle overleve uten skaga. Og jeg skjønner også hva du mener om at du følte deg tom da du var hjemme. jeg savnet aldri vennene mine hjemme og jeg hadde ikke behov for å snakke med de, for de var ikke en del av livet mitt da, og det føles helt feil å si det nå, for nå er det ingen andre som er en like stor del av livet mitt som de jeg har vært venn med hele livet.
Jeg følte meg helt rar når jeg kom hjem og savnet etter skagafolk kom allerede på vei over golsfjellet. Jeg ble sur fordi ingen tok humoren jeg hadde fått meg som tydeligvis var altfor intern, ble sur da jeg sluttet å si "hei du" på bergenserdialekt fordi jeg hadde ingen å si det til, ble sur fordi ingen skjønte hva jeg snakket om. Jeg lengtet tilbake med en gang jeg hadde satt fot hjemme. men egentlig var jeg litt heldig, jeg gledet meg til å dra hjem den dagen i mai, jeg skulle hjem for å se molde spille kamp på tv og jeg skulle til syden et par dager senere, og bare en måned etter skoleslutt møttes vi nesten alle på stryn hvor vi hadde den feteste helgen på lenge. jeg tror egentlig ikke jeg har noen gode tips, man må bare komme seg videre og tenke at man kan faktisk ikke bo der for alltid, det hadde ikke gått, det hadde ødelagt alt du føler for skolen. nå ser jeg tilbake på det som det beste året i mitt liv, det hadde vært litt kjipt om man var der så lenge at du rett og slett ble forbanna lei. du slutter når det er på topp, og jeg tror det er lurt..
da vintertiden kom og jeg plutselig var alene så savnet jeg fhs som faen. gråt en del og planla fhsrehab i hodet mitt, men det går fort over, man kommer seg videre og opplever nye fine ting.
du tror man skal holde kontakt med nesten alle, men sånn er det ikke desverre. du holder kontakt med de du var mest sammen med. de andre så sier du hei til sånn av og til, og dere møtes kanskje om dere er i samme by, men jeg synes ikke det er trist, jeg har kontakt med de som var viktigst for meg der, og som er minst like viktig nå.
fhs gjorde meg virkelig til en annen person. jeg har blitt mer selvsikker, jeg har funnet ut hva jeg vil med livet, jeg har blitt mer reflektert og jeg har vokst helt utrolig! plutselig var jeg "voksen". ja jeg ble en annen person, men ikke en helt annen, jeg ble en forbedret utgave av meg selv som hadde ber livsglede og ville oppleve mer.
men ja, har fortsatt like god kontakt med de jeg ble god venn me, og de fleste bor i oslo. de som ikke gjør det har jeg akkurat vært på besøk hos og vi holder kontakt via telefon og facebook. føler egentlig at vi bare blir bedre venner etter hvert som tiden går, selvom vi ikke ser hverandre hver dag lenger.
men følte ikke at de gamle vennene mine ikke betydde like mye lenger, de har alltid betydd utrolig mye for meg, det er jo godt mulig det var sånn med meg fordi jeg alltid har hatt et veldig spesielt og sterkt forhold til vennene mine, vi har vært venner i flere år og ingenting har komemt imellom oss. det er mange fra fhs som feks har flyttet sammen med noen de gikk på skolen med og det virker som om de ikke lenger henger med gamle venner, men fortsatt bare henger med fhsfolka. jeg synes det er litt trist egentlig. de jeg gikk på skole med og de vennene jeg alltid har hatt har blitt godt kjent så vi kan være sammen alle sammen. veldig fint :)
du kan leve livet og følge drømmen selv om du er ferdig på folkehøyskole, og du kan gjøre det med hvem som helst. for alt du vet vil de gamle vennene dine akkurat det samme som deg!?
tror ting ordner seg når du er ferdig og kommer hjem og det har gått en liten stund!
var kanskje ikke så mye til hjelp men..
No comments:
Post a Comment