Tuesday, October 13, 2009

I can not live, i can not breathe without you

HEI. fant ett gammelt innlegg i skreiv mens i gikk på fhs. men i hadde ikke lagt me alle bildan, så i gjor det no! hadde litt lyst å poste den



i hadde egentlig tenkt å sove no. men klarte ikke legge me før i fikk skreve ned det her. Tenkte nemmlig at i skulle skrive om vennan mine. Om kor heldig i e. I meine faktisk at i e den heldigste jenta i heile verden. I har et heilt sjukt bra liv.  I har verdens beste familie etter mi meining, absolutt verdens beste venna og i går på en konge skole. familien min e bestevennan mine dem og. Bestemor har alltid vært helten og forbilde mitt, og har vært på topp der aleine ganske lenge. heilt til i dag. Christine, venninna mi her på skolen, hadde morrasamling i dag.
  ho snakka om ei sjukdom ho hadde før ho begynte på skolen. ho fikk beskjed om at ho skulle forberede se på et liv i rullestol, fordi alt bare blei meir og meir svekka i kroppen hennes. sliten heile tia og sov 20 tima dagen. ho sa vi skulle se for oss at vi hadde kraftig influensa, va fyllesjuk, og at vi hadde sprunge to runda rundt en stadio attpåtil. enda meir sliten enn det, va ho heile tia. men sterk som ho va så nekta ho å gi opp. ho ville bli frisk sjølom prosentan talte imot at det gikk. men ho klarte det faen me. for på et kurs i london.  på vei dit måtte ho egentlig sitte i rullestol når ho va på flyplassen for ho klarte ikke gå (såklat nekta ho på det, og bestemte se for å gå), mens etter tre daga i london på det kurset, bærte ho sin egen bag opp trappan på vei hjem. det e sjukt. no e ho heilt frisk og i god form. ho trene mye og e dritstoka
 på livet, rett og slett. har alltid lurt på koffor ho alltid e så positiv, tilogme når ho tryne å slår ræva si i sund, taar ho det me et smil. det e fordi ho sett pris på hvert eneste  øyeblikk ho får når ho e aktiv. for når ho va sjuk fikk ho maks en time ute, og ho sov i 20 tima minst om dagen. i blei heilt rørt da i satt å hørte på ho snakka om det. i beundre ho for å ha sånn viljestyrke. ho e ganske lik bestemor på en måte. begge e umulig å ikke like! det går bare ikke. og begge har viljestyrke. i e stolt av å kjenne begge. desverre så blei jo bestemor drept av sjukdommen til slutt. men ho ga se ikke før den kom på ny. kreften tok ho andre gangen den prøvde. men ho va sterk. 
i e veldig heldig, for her på skolen e vi en jentegjeng på ti, i molde e vi en jentegjeng på fem, pluss 7 når absolutt heile gjengen e samla. uten om dem gjengan her har i mange andre venna og.  her e nokken av dem:

tilfeldig rekkefølge for i ORKE ikke dra bildan opp og ned oooosv


Stine Robin Berg  Hansen

Mari Myhre Løvik
Mari Kvalheim

Synne Kleivane


Vilde Mürer
Karina Hallstensen Øyen

Silje Dørum
Amalie Misund Nedberg

Pernille Huseby

Anna Lotterud


Silje Tafjord Johansen
Siril Aimée Thomassen


Lise Ovidia Bruland

Ingunn Tjelde Fauskrud

Sara Finne
Kine Samanthie Fiskerstrand Oterhals


Martine Berg Barsten

Kaja Omenås Lothe
Linn Vammervold

Benedicte Tonning Hansen

Rikke Hoggen Bolsø

Ingrid Prestegården


Frida Marianne Vollelv
Hanne Pedersen
Christine Gjertsen

Christine Knudsen



I LOVE YOU

4 comments:

Christine Tallulah said...

I LOVE YOU!
gleder meg til helga :)

pernille said...

Sykt koslig innlegg. :)

Silje Johansen said...

For et nydelig innlegg! I love you! Christine sin historie er fantastisk, og så utrolig motiverende. Jeg leste den da du postet innlegget en gang før, men ble rørt nå også.

Kine Oterhals said...

I love you darling. du e så herlig!