Saturday, November 21, 2009

pictures fade away, but memories are forever

Du vet hvordan en spesiell lukt kan få deg til å få en slags déjà vu? Kanskje en parfyme, en sang, en film eller rett og slett lukten av såpe. Jeg har mange slike lukter  og andre ting som får meg til å dra tilbake i tid. Bilder, minner, strømmer på når jeg lukter den lukten. Eller hører den sangen. En sang som får gåsehuden til å komme, minnene til å strømme og tårene til å renne. Jeg kan tenke på en hendelse uten å helt på en spesill følese av hvordan det var, akkurat da. men om jeg får den lukten eller den sangen, så er jeg der. jeg er tilbake i tid. jeg ser for meg alt helt klart, og jeg kjenner hjerte banke. Jeg kjenner hvordan tårene kommer, enten de er for glede eller savn. Bilder hjelper også på, men ikke på samme måte. Jeg får ikke den følelsen. 


Jeg brukte en spesiell dusjsåpe mens jeg var på klassetur til zillertal. Jeg hadde også en sang til vekkerklokke bare for de 10 dagene vi var der. hver gang jeg kjenner lukta av den såpa, eller hører på den sangen. så er alt der igjen. minnene. senga, frokosten, søvnen, badet, snøen, mørket, hjertet mitt, latter. Det var en av de beste turene i mitt liv, vel, egentlig tror jeg det var den beste. Jeg føler meg på en måte litt trygg når jeg har disse luktene og sangene som holder minnene i live. Jeg tørr ikke stole på bilder, selvom de sier mer enn tusen ord. men tenk om noe skjer med de. pictures fade away, but memories are forever. Jeg sitter her å synger "harry peanøtt, har fire venner, fire venner, har harry peanøtt" og tenker på den tirsdagen jeg, joachim, eirik, jonas, hanne og christine dro på fylla på pers. vi møtte to karer som jobbet for maybelline eller hva det var. de spanderte drinker og øl på oss. vi hadde the piano man for oss selv. vi dansa, sang, hadde drikkeleker og lo. jeg spurte hundre ganger om pianomannen kunne synge the piano man me billy joel. men den sang han vist bare på lørdager. 


vi dro med harry peanøtt videre til en fantastisk helg i geilo. vi jentene satt rundt bordet å sang harry peanøtt. herlige minner. jeg hører på seven nation army og minnene fra afterski i hemsedal bombaderer hodet mitt, rett og slett. bilde etter bilde kommer opp uten at jeg selv helt kontrollerer det. vi står på bordet, svette fulle og glade. alle tramper med beina og synger.  jeg har de beste minnene i verden. og jeg er så glad jeg har den beste musikken i verden som får meg til å alltid huske, uansett.  jeg har filmer jeg nesten ikke vil se, uten de spesielle menneskene jeg så den med den første gangen. kan se filmer hundre ganger for det minner meg om noen eller noe. jeg husker den uka på skaga da jeg og benni hadde scary movie week. vi så alt av skrekkfilmer. oppfølgere også. jeg koste meg. jeg husker alle gangene jeg, stine og amalie har sett grind. vi har så og si lært oss dansen i filmen. vi kan alle sitatene og ler oss gjennom alt. jeg husker overnattinger hvor jeg og mari kunne le oss sliten av et kongerike for en lama. jeg har to mennesker jeg liker best å se film med. den første  er stine. vi liker de samme filmene... vel, til en viss grad.  den andre er henrik. vi ser mye film. 


jeg liker film og jeg liker minner. jeg gleder meg til å få nye minner med de samme menneskene. de som er viktige for meg. jeg ser ikke alle hver dag, men aldri kan noen forandre på det vi har sammen. ingen kan noensinne ta bort de fine minnene jeg har fra barndommen, ungdomskoletida, alle festene og de fine sommrene gjennom vgs eller det beste året på fhs. jeg har hele livet forran meg. jeg får nye minner for hver dag som går, og gleder meg til å få enda flere. nå skal jeg legge meg ned i senga og se på st.elmos fire. the passion burns deep!

1 comment:

pernille said...

Åh, fint innlegg. Lukter får meg virkelig tilbake i tid! Det er nesten litt ekkelt når du kjenner en lukt og stemningen og alle minnene slår deg i magen. Som oftest er det fine minner heldigvis.