Sunday, May 01, 2011

JUST BREATHE

noen ganger, når det er mørkt ute og alle sover, da liker jeg å sitte oppe. jeg liker å høre på musikk som gjør meg trist, og jeg liker og tenke på triste ting. fordi av og til må man bare få ting ut. det trenger ikke være noe spesielt, men det er godt å gråte iblant.
det er også stunder der jeg snakker til meg selv, eller til bestemor. jeg tror ikke hun hører meg, men jeg gjør det for meg, fordi jeg forteller henne ting jeg ikke kan fortelle til andre, og det hjelper litt å si det høyt og late som om jeg snakker med hun.
av og til blir jeg redd. redd for å dø. redd for å dø før jeg får se bjørn og fredrik vokse opp.
og så blir jeg redd for at pappa plutselig dør tidlig av diabetes og aldri skal danse med meg i bryllupet mitt eller lære barnet mitt å se fotball. så blir jeg redd for at mamma skal dø i bilulykke og aldri lage pølsegrateng når jeg kommer på besøk med den lille familien min. så forteller jeg det til bestemor, så er jeg ikke så redd lenger. jeg skjønner at jeg bare må nyte tiden jeg har og ikke bekymre meg for hva som kan skje i morgen, neste uke, neste måned eller om fire år.

jeg snakket med en venninne her en dag, hun er forelsket og hun sa at måten de hadde møttes på var utrolig klisjé. men er det noe som er klisjé lenger? jeg hører aldri solskinnshistorier om skjebnen og tilfeldigheter. det er planlagt og tilrettelagt. Vi trenger klisjé, det er for lite av det.
vi trenger mennesker som tilfeldigvis sitter fast sammen i heisen og gifter seg 5 år senere.
det er ikke lov å le og si at noe er klisjé, fordi det er ikke det lenger. det skjer jo aldri, hvordan kan det være klisjé da? det som er det skjer bare i romantiske filmer. alle fortjener sin romantiske komedie, alle fortjener å være hovedpersonen i sitt eget liv. du kan ikke nøye deg med less bare fordi ikke tørr ta sjanser. ikke la andre ta noe fra deg bare fordi de er rask enn deg. ta den tiden du trenger. ikke mist noen du vil ha fordi du brukte for lang tid på å ta kontakt og venninne din kom deg i forkjøpet. det er ikke lov. sett ned foten.
hvis du vet hva du vil ha så går du for det, uansett hvor lang tid det tar. om det går dårlig så går du videre med en erfaring mer.
ikke la andre få mer oppmerksomhet fra deg enn deg selv, husk at du skal først og fremst ta vare på deg.

jeg har en teori om at hvis du ikke klarer å være alene, så kan du ikke være med andre heller. jeg tror du må like deg selv og like å være alene før du blir sammen med noen. for hvis du ikke liker deg selv så mister du den du er, og du er ikke lenger den ene personen, du er hun eller han som er sammen hun eller han. dere får et kallenavn. dere har de samme vennene og gjør de samme tingene.
man må overvinne frykten for å være ensom. alle må være ensom en gang, og det er ikke så ille som man tror. jeg tror det er viktig å kunne være alene en hel dag med bare seg selv og sine tanker, gråte litt, le litt, finne ut hvem man er. du lærer mye av deg selv av å være alene. man blir sterk. og det beste er at du finner ut at du faktisk er det, og at uansett hva som skjer, så vet du at om du en gang igjen blir ensom og alene, så går det fint, fordi du hadde det fint da også, det var greit, og du klarer deg alene, og da går det greit. det er ikke verdens undergang. du har det helt fantastisk med, men du vet du klarer deg bra uten også. og det er viktig! det er viktig å vite at om du blir alene, så vet du hvem du er, at du er sterk og at du har det bra.
er man redd så hjelper det ikke å løpe å stenge tanker ute. da må man bare deale med det med en gang. være alene, tenke, gråte, le, synge høyt, danse, gå naken og lage mat i bare truse.
jeg vet hvordan jeg er med noen, og jeg vet hvordan jeg er alene. jeg vet hvem jeg er, hva jeg vil, hva jeg står for og jeg vet at jeg klarer meg veldig bra alene. så jeg er ikke redd. jeg er ikke redd for at hvis jeg en gang i fremtiden blir såret og livet er jævlig, at jeg da skal da skal stenge meg ute og miste meg selv. for jeg har funnet meg selv, og ingenting kan endre på det.

på tirsdag har jeg bursdag. 22 år. om 22 år er jeg 44. hvis jeg fortsatt lever. man kan aldri vite. men jeg har det fint, og nå skal jeg legge meg i senga mi i et nyvaska rom med en ny musikkliste på ørene. tror jeg må blogge oftere for når jeg først gjør det har jeg hundre ting å ta opp.



spillelisten min. hør på den!

dagens sang

GODNATT



best


8 comments:

Steir0 said...

Fint med litt åpenhet. God lesning :)

Mette/Hep said...

Likte det avsnittet om det å være alene, for det er så utrolig sant. Keep it up!

Anonymous said...

fin tekst:)

Tonje. said...

Vil bare si tusen takk, dette innlegget hjalp meg faktisk veldig mye, du er utrolig flink til å skrive, og jeg beundrer deg.

pernille said...

Ja, ja, JA til alt det her. Spesielt det om å være alene. Jeg er så enig, og jeg klarte ikke være alene før, ble gal av det. Nå vet jeg hvem jeg er, og jeg trives så godt i mitt eget selskap at jeg kanskje er for lite med folk.

Du er klok!

Christine Tallulah said...

<3

anny said...

utrolig hyggelig, Tonje :) gjør godt å høre!

takk dokker fine andre også

Sofsen said...

Åååh, dette var fantastisk! Vi er 100 % enige. Digg å lese.