Et dikt jeg skrev for litt siden. Hadde egentlig glemt det, men Helena spurte om det her en dag, og hun sa hun likte det. Så jeg tenkte jeg skulle poste det her. Dikt er ikke min greie så det er ikke noe spesielt.
Kvitebjørn
En liten sprekk i gardinen
Jeg vil se månen
Ben så varme som kokeplater
En stor tykk bok som aldri tar slutt
Vi ligger inne under vår egen nattehimmel
Kalde fingre og barnslig latter
Hjertet er har ingen bekymringer
Bare glede
Et gammelt ullpledd og en ødelagt stol
Vennskap har ingen alder
En komet kom til syne
aldri igjen
Aldri så vi kunne se
Ikke sammen
Fjell omrisset av appelsiner
De er skjært i smør
Kunne du føle det da?
En liten dump i veien
Faren var over
Men du hadde funnet din hersker
Din erkefiende
Det var ikke hvilken som helst fiende
Han nektet å slippe taket, han spiste deg opp
Var du redd?
Jeg var redd
Jeg er redd
En orm hadde tatt bolig i deg
Det var ikke mer igjen
Aldri mer på tur i appelsinen
Ikke mer varme, ikke mer glede
Vi byttet roller i løpet av noen få måneder
Jeg ga tilbake alt du hadde gitt
Til og med pottetrening måtte jeg gi
Plutselig var du borte
Et stort svart hull som verker
Jeg var tømt
Men ta det med ro, jeg har holdt løftet mitt
3 comments:
Om bestemoren din? Veldig veldig fint! Du burde skrive flere dikt :)
stemmer :) takk! skal prøve, men det e litt kleint. haha
du er så utrolig flink! stolt av deg!
Post a Comment