Verden, dere

Herregud jeg vil på reading. Men jeg er så fattig. Neste år dere. Neste år er året for alt. Men det er det egentlig i år og da. året mitt. Mamma kommer snart på besøk og etter det skal jeg hjem og etter det kommer pappa og etter det kommer mari og lise og etter det skal jeg hjem. hjem til sommern.

sommer.
Egentlig er vår finere. Det er akkurat passe varmt. Ikke kaldt, ikke svettevarmt. Det lukter godt og alt føles nytt. Som et nytt syn på livet og mennesker. Nesten som å bli forelska. Eller møte en ny venn. Vår er best.  Men den er nok bedre i Oslo enn hjemme i Molde. Molde har vel egentlig ikke vår? Det er bare snø og høst i Molde. Neida. vi har et par dager med sommer. Og tro meg dere som ikke har vært i Molde om sommern, DET FINNES IKKE FINERE. Det er så fint og deilig og varmt og romantisk. Men det beste med sommer i Molde er at du møter de beste vennene i verden. Herregud, lever på den lattern til neste gang jeg ass.

Lyst å skrive igjen jeg. Slik som før. På nettene. På stolen med den brune puta forran den gamle stasjonære PCen jeg har hatt i alle år. Tente lys og punk fra høytalerne. Der brukte jeg å sitte. Leve meg inn i alt jeg skrev. Alltid kjærlighetshistorier. Om jenta som var forelska i bestevennen sin. Eller jenta som plutselig får en ny, kjekk, morsom men opptatt nabo. Eller om gutten som ville reise verden rundt med bestefaren sin. Så satt jeg der da. Skrev opp til 50 datasider på hver tekst. Men så ble jeg lei fordi jeg visste ikke hvordan jeg skulle runde av. Så de er midt i i historien. Ofte brukte jeg å bare lese de uten å skrive. Så kunne jeg drømme meg bort i mine egne tekster. Mine egne tanker. Men jeg vil skrive om noe annet enn kjærlighet og tragedier. Jeg vil reise. Gjøre research. Oppleve nok til å skrive 100 bøker.




























SE SÅ KOSELIG. Kan skrive en fin historie om det bildet her. Folkene på trikken. Om de som bor i huset til høyre. Om de som er ute å seiler på sjøen. Jeg kan skrive om alt jeg vil jeg. Jeg må bare forstå selv at jeg faktisk kan. Tro litt på meg selv da. Det er vel fint?

Jeg vil ha en ordentlig blogg jeg. En skikkelig fin og trendy en som lyser Anette. Jeg skulle vært flink til sånne ting. Men det er jeg ikke. Dette får holde enn så lenger. Hvem gir faen uansett.
Nå skal jeg se "say anything". I love the 80's. Snakkes.

Relient K – Pressing On