And I

Klara. Klara var dagmamman min før jeg begynte i barnehage, men jeg fortsatte å besøke henne etter det og. Klara var som en reservebestemor. Faktisk, var hun veldig lik bestemor. De var begge sta og de sa ifra om det var noe de ikke likte. Men de hadde så utrolig mye kjærlighet for alle rundt seg. De ga sterke inntrykk til alle de møtte og de var alltid positiv. Nå er de begge borte. I går så jeg de senke kista til Klara ned i jorda, og i dag er det syv år siden bestemor døde.
Jeg har aldri vært spesielt glad i smør. Jeg har smør kun på loff, og da kan det ikke være noe annet pålegg over der igjen. Klara prøvde ofte å lure i meg smør. Hun trodde hun var smart som la myyyee nugatti feks over, men jeg kjente det med en gang, så da måtte hun smøre på en ny skive. Det var alltid så kjekt å være hos Klara. Jeg fikk som regel gjøre som jeg ville. Dette var jo også tilfellet hver gang jeg var hos bestemor. Husker Klara ofte kom innom salongen til mamma for å hente avklippet hår. Jeg trodde helt ærlig at hun brukte det til å lime på sitt eget, at det var derfor hun hadde så langt hår. Som en type gammeldags extensions. Hun hadde hår helt ned til rumpa og jeg eeelsket å flette det. Men, hun brukte nok håret til å skremme bort rådyr fra hytteeiendommen sin på Aukra. Et sted jeg også fikk gleden av å oppleve.

Klara har liksom alltid vært der, helt til hun plutselig ikke var det lenger. Onsdag forrige uke var jeg på Roseby med jobb. Jeg så en dame som var så lik Klara, så tenkte jeg at jeg snart måtte besøke henne og Viggo. Jeg kom hjem fra jobb og så ringte mamma for å si at Klara døde tirsdag. Det gjorde så vondt å se barnebarna til Klara i begravelsen i går. Jeg kjente så altfor godt igjen den smerten de følte. Og det gikk opp for meg hvor lite jeg husker fra bestemor sin begravelse. Jeg husker at kirka var så full at folk måtte stå ute, og jeg husker at jeg ikke gråt. Jeg husker ingenting annet. Husker ikke at hun ble senket ned i jorda eller når kisten ble båret ut av kirka. Men dagen hun døde derimot, jeg husker alt. Alle detaljene. Husker at jeg måtte skifte bukse før vi skulle på likvake fordi den jeg hadde var så hullete og bestefar liker ikke hullete bukser. Det er helt uvirkelig at det har gått syv år. Men det har det altså. Syv år uten henne. Men ikke en dag uten å ha henne i tankene.

Elliott Smith – Whatever (Folk Song in C)