Vi har en dårlig vinter. Eller en bra en. Det kommer an på hvordan du ser på det. Null snø, plussgrader og joggeskoføre opp til Tusenårsvarden. Men det setter også en stopper for mine planlagte turer i Tusten. Jaja, det er jo bare februar. Snøen kommer vel dalende ned samtidig som serien starter på igjen.
Jeg har nå lest alt som er mulig å lese av John Green. Jeg venter på TFIOS-filmen og forhåpentligvis en ny bok. Jeg burde kanskje skrive litt på min egen bok også. Hvem hadde trodd at jeg var mer kreativ i Oslo enn i Molde. Klarer ikke engang skrive en interessant bloggpost.
Jeg føler jeg er ferdig med å skrive om Molde. Jeg har skrevet om det som kan skrives om. Jeg må oppleve mer for å skrive mer. Derfor gleder jeg meg sånn til å reise til Sør-Amerika med Mari.
Jeg er livredd for å reise men jeg vet at jeg må. Jeg vet at jeg må reise og at jeg må flytte og at jeg må skrive. Skrive mye.
Noe av det jeg gruer meg mest til med å reise er at jeg må fly. Jeg må ta fly jeg egentlig ikke burde ta. Men jeg skal prøve å få hjelp med problemene mine før jeg drar. Jeg er i det minste ikke redd for heis lenger. Har funnet ut at jeg ikke dør om den stopper. Jeg dør derimot om et fly styrter. Mest sannsynlig.
Jeg blir gal av å bo hjemme. Jeg husker det fra sist jeg bodde hjemme også. Jeg har det jo fint. Jeg har et liv. Men jeg blir så rastløs. Jeg ser på flybilletter hele tiden. Vil besøke så mange, gjøre så mye.
Jeg ser på årsstudier i Trondheim og leiligheter i København. Billigturer til New York. Jeg må bare komme meg gjennom februar og mars så blir det enklere. For selv om jeg gjerne vil besøke og gjerne vil ta en "billig" spontantur til syd så må jeg lære meg å prioritere. Jeg vil heller spare pengene til den store reisen. Det blir hardt, men jeg skal klare det. Skal gi meg selv et klapp på skuldra når jeg er ved Machu Picchu.
+
Den svenska björnstammen – Svalkar vinden
1 comment:
Større sjangs for å vinne i lotto enn å dø i flykræsj. Betydelig større faktisk.
Post a Comment