kvit og blå te i dør!

det blei ikke nokka musikkpost i går alikavel... i følte ikke for det. pluss at i va for opptatt me å være lykkelig. i kom på enda en ting som gjør me lykkelig! molde fotballklubb, stadion, tornekrattet, stemninga og rett og slett følelsen av å vinne 6-3 over et drittlag som enga. magan te skitten spill. i har vokst opp i en familie kor fotball e viktig og kan avgjøre kordan humør du e i en måned fram i tid. pappa va me å starta tornekratte, han spilte fotball sjøl, va trener og en suporter gjennom godt og ondt,og e fortsatt det. liverpool og molde fk e laga i hans hjertet, og blei også laga i mitt hjerte. mamma va også ivrig fotballfan, likt me resten av familien på pappa sin side. onkel sverre va også med i tornekrattet og lenge leder også. tante eva britt e den nåværende ledern for tornekrattet. onkel tore e materialforvaltern. han fyren me treningsdress som alltid står nede på bana å kaste ut vannflaska te spilleran når dem treng det.

mamma og pappa blei skilt og mamma fikk se ny type. og kem va det? jo det va dennis schiller fotballspiller. lol... uansett, blond kjekk svenske med langt hår som hadde hatt stor suksess i

 lilelstrøm som en fantastisk høyreback. begynte på molde og la vel opp for en god del år sia. men som dokker kanskje skjønne så har i nesten ikke hatt nokka valg. fotball ligg i blodet mitt. va santnok ikke særlig te god spiller sjøl da men.  men fotballprat e vel kjedelig for en del, så i avslutte ved å si :

herregud så DEILIG det ska bli å ydmyke ålesund under cupfinalen. vi ska slå dem så hardt at dem skulle ønske dem tapte mot odd. i unne ikke rekdal og ålesund en dritt. dem fortjene ikke cupfinale. sees på ullevaal! men for all del, lykke til, lillebror ålesund! dokker treng det.

laget i mitt hjerte

ellers så har dagen gått ut på å snyte me hundre ganga. men den skjønneste 1åringen i verden hadde bursdag i dag. han heite bjørn og e lillebroren og fadderbarne mitt. GRATULERE ME DAGEN MIN SKJØNNE. 

favorittguttan mine :)

og en enda ting. den dama i beundre mest av alle i nokken sinne har møtt, heite turid velle. det e mor mi. i veit ikke engang kor i ska begynne. ho e heilt fantastisk. ho tenke på alle andre enn se sjøl. nokka i syns e feil, for avogtil må man tenke litt på se sjøl også. ho står på hver eneste dag. kommer hjem fra jobb til to late drittunga. lage mat, vaske klær, hus, rydde o

sv.  hennes lykke i livet e å glede andre. ho elske det rett og slett. dokker skulle bare vist kor mye ho gjør for andre, kor mye ho står på for andre. og ho får ikke engang halvpaten tilbake. for ingen e sånn som ho. og veitdokker ka? ho e på jobb uansett tilstand. i tror sist gang ho va hjemme fra jobb va i 97 el 98 elns. og da hadde ho 41 i feber. det e det som stoppe ho. men i dag va ho hjemme. ho klarte ikke snakke og har fått en kraftig halsbetennelse. og ho hadde faen me tenkt se på jobb i morra. ho e ikke riktig klok. ho har ståpåvilje og gir aldri opp. i e sikker på at ho kan få til ka som helst. ho e flink til alt ho gjør. ho e så utrolig sterk. i kan ikke huske å ha sett mamma grine. ho e ikke kald, men ho grin ikke for ingenting. hvis vi krangle e det i som grin, ikke ho. i grin lett egentlig. men i e glad ho e sånn. ho støtte me. hvis i e sjuk og syns synd på me sjøl når det egentlig ikke e synd på me så sir ho "nei no får du skjerpe d. slutt å syt. ha d opp fra senga å dra på skolen". hadde i vondt i hodet trodde i at i hadde hjernesvulst. ho roa me alltid ned å sa "herregud anette, e du heilt gal. slapp no av", mens hvis i va me bestemor brukte ho  å si "åh, kanskje vi skal dra til legen å sjekke det". da trodde i automatisk at i faktisk va sjuk og trengte legesjekk. så i e glad mamma si ifra og ber me skjerpe me slik at i ikke blir slik en grinerunge. 

i kan snakke me mamma om absolutt alt. fra dag 1 har i skjønt at for å få nokka, må du gi nokka tilbake. i fortalte mamma "ja, i ska ut, i ska drikke, i ska dit og dit osv osv". og sia ho viste ho kunne stole på me, fikk i faktisk lov å dra ut, så lenge ho kunne hente me, og så lenge ho ikke fant me dritings i ei grøft. nokka som aldri har skjedd. ho har aldri støtta det at foreldre gir alkohol til barna sine når dem e under 18, og det har i støtta sjøl også, for det syns i e idiotisk. i begynte å drikke når i va 17 ca. ho likte det ikke, men ka kunne ho gjøre!? i blei jo ikke akkurat dritings på 5  cider. og tror ho skjønte at i ikke en av dem som drakk se dritings på hæmbrænt (hee he) og hang rundt me rånera på 30. så vi ga hverandre respekt, og det funke utrolig bra. det e viktig å ha et skikkelig forhold til foreldra sine, og i e sykt glad for at i har det. 

men ja. i e utrolig glad i d mamma og i sett så stor pris på d. håpe du blir frisk snart for i tåle ikke heilt å se d sjuk sjølom det bare e en halsbetennelse. 

sorry mamma- du like sikkert ikke det bilde her men i syns du va kjempesøt