Summer Skin

avogtil har i bare så utrolig lyst å skrive ned nokka. og istede for å skrive i dagboka mi, så skriv i her...tenkte i. e og så me i har lyst å skrive om.  Kan bynne me at i for tia e veldig stressa me å fine ut ka i ska gjør, kor i ska dra, ka det ska bli av me, kordan i ska gjør det osv. I ville bli politi, og ja, i vil fortsatt bli politi, og det e en del enklere å bli, enn det i aller helst vil bli. I sir ikke at det e enkelt å bli politi, langt i fra, i faktisk lot være å dra på opptaka fordi i hadde så lite troa i me sjøl på at i skulle klare det. men det e mye enklere, enn å gjøre en karriere inne journalistikk, slik i vil. såklart, i kan nok nøye me me å være en random journalist i rb, men faen heller, i gidd ikke nøye me me nokka bare fordi det  i egentlig vil e utrolig vanskelig..

i har ikke peiling på kordan i ska få det til, i har ikke peiling på kordan ting funke innen det yrke. men i har så sykt lyst å skrive om musikk. musikk e det som ofte redde dagan mine, det som gjør me glad. dokker ane ikke kordan i kan være inne i en platebutikk, eller kordan i e hvis i nylig har funne ett nytt band i aldri har hørt om! i blir i hundre, i smile i en evighet. herregud kor kult det hadde vært å få lov å jobbe frilans, reise rundt, skrive om det som gjør me så glad, ha en jobb i faktisk elske. i elske å skrive også. greit nok, i e kanskje ikke flink å skrive, men i liek det fordi. har sånn hundre tusen stila eller whatever innpå min gamle stasjonære pc kor i bare har sotte en kveld å ville skrive ned nokka, slik som no. alle e halvferdi. den ene e så lang som på 200 sida me skriftstr 10. i ville skrive ei bok. begynte når i va 14 eller nokka. holdt fortsatt på som 18åring. elske å lese den fortsatt, sjølom den ikkee ferdi. 

nokka i også vil e å være manager for ett band. oppdage ett sykt kult rockeband som ikke heilt får til å bli kjent sjøl men kordan ska i hjelpe dem!? i ane ikke. i bare drømme no, men i gidd ikke gi me fordi. ska gjør ka i kan for å oppfylle dem drømman i har. gidd ikke nøye me me nokka mindre fordi det e for vanskelig. i vil ikke være den som gir opp. tenk å oppdage et band likt feks the hellacopters, å oppfylle demmers ønska om å tjene penga på den fantastiske musikken dem lage. bare det å oppdage ny musikk kunne vært en jobb for me.  skrive om  det, høre om det, jobbe me det. i vil bo i stockholm. absolutt. men først ta opp fag, gjøre det som må til for at i ska klare det i vil. 

i har vært i egypt og oslo dem siste to ukan. en opplevelse i hadde i oslo gikk veldig inn på me.

i har aldri vært så full som i va den lørdagen vi feira mari sin bursdag. i vakkje rølpefull, men i va rett og slett drittfull. huske jo en del, men e en del som e borte og. veit ikke om det va fordi i va full at i fikk den følelsen i fikk, men slik i huske det no va det uansett nokka i tror hadde gåt innpå me edru eller full. begynte dessuten å bli ganske så edru da det skjedde. i og siril gikk mot deli på carl johan for å kjøpe oss mat da i så en narkoman sitte uttafor på gata. i satt me ne for liksom å være arti å skulle tigge penga sammen me han. men så så i hann inn i øyan, og i kjente det stakk inni me. i spurte om i skulle kjøpe mat til han, for i hadde ikke kontanta, dessuten ville han bare brukt dem på dop. han sa han ikke va sulten fordi han hadde tatt amfetamin og det gjor han mett. i sa dop ikke kunne erstattemat og at i ikke skjønte kordan han kunne si nokka sånt. han sa han sjøl ikke viste kordan han havna i det der. han va 29 år og så så utrolig snill ut. han hadde god kontakt me mora og søstra men ingen av dem klarte å ta vare på han. i huske ikke ka han heite. og det gjør me vondt. i huske ikke ka han heite...

i fortalte om en/ei som stod me nær og i va bekymra for. han sa i skulle gjør nokka no før det va for seint. i forklarte at i trodde ho/han hadde alt under kontroll. han sa at det trodde han om se sjøl og, men i kunne jo se kordan han endte opp. i begynte å grine... og veit dokker ka han gjor? han tørka bort tåra mi me fingern sin. strøyk me over kinnet. han ga me en klem og i gikk inn på deli. når i kom ut igjen så sa han takk.  det kom ingen lyd men i så at det va det leppan sa. i kommer alltid til å huske han. dokker syns sikkert det her e en idiotisk fyllegreie, men for me så va det så mye meir. kunne ønske i kunne hjelpe han....

men i har hatt det bra. har hatt det bra i oslo og egypt. og no ska i prøve å ha det bra i molde fram til i kan begynne å gjøre det i virkelig vil..

Death Cab For Cutie - Summer Skin