It was the best of times, it was the worst of times

Jeg, Stine og Mari var hos Stine for et par dager siden.

Vi begynte å snakke om ungdomsskoletiden, hvor utrolig gøy vi hadde det og alt vi opplevde sammen. Men selvom det kanskje var noen av de beste årene i mitt liv, var det nok de verste også. Ungdomskolen er nok noe mange tenker tilbake på som et helvette. Vi har dårlig selvtillit, vi stoler ikke på oss selv, vi er usikkre og redde. De fleste av oss i hvert fall. Vi sto ikke opp for oss selv, eller for andre for den saks skyld. Istede for å støtte en venn som ble mobbet eller gjort narr av, så lot vi det skje, vi så på, for vi turte ikke si noe, i tilfelle vi ble mobbet selv, og det var det verste som kunne skje.

Det er utrolig irriterende nå. Når jeg ser tilbake på alle episodene jeg kunne ønske jeg gjorde noe, eller sa noe tilbake, eller støttet et venn. Man turte liksom ikke, for man var livredd for å bli mobbet selv. Men de som mobbet mest, var de som som oftest hadde det verst selv. De var så usikkre på seg selv, men følte at ved å mobbe andre så kanskje de ble fryktet, og ingen turte å si noe til dem. Håper dette endrer seg med tiden, at jenter på 15 er like selvsikker som jenter på 20. Jeg har ikke problem med å si tilbake nå, eller støtte noen, men jeg trenger som regel aldri gjøre det heller for nå er mennesker såpass voksen at de slenger ikke slemme kommentarer lenger.

Jeg hadde tre fantastiske år på Bergmo ungdomsskole, men fyfaen, jeg kunne aldri vært lærer der. så utrolig mange rett og slett slemme elever som går inn for å gjøre dagen din til et helvette. jeg var jævlig selv et par ganger, vi var så "kule", dreit i skole liksom. Jeg får litt vondt av å tenke på det nå. Stakkars fransklærern min som ivrig prøvde å få meg til å snakke fransk høyt i timen og jeg svarte nesevist "neh, i gidd ikkje". Herregud er alt jeg har å si.

Tror mange av oss vil glemme deler av ungdomsskolen. Jeg vil glemme de episodene hvor jeg skulle grepet inn, gjort noe, støttet noen... Men man kan ikke glemme, man kan heller prøve å gjøre opp for det nå.

"It was the best of times, it was the worst of times, it was the age of wisdom, it was the age of foolishness, it was the epoch of belief, it was the epoch of incredulity, it was the season of Light, it was the season of Darkness, it was the spring of hope, it was the winter of despair, we had everything before us, we had nothing before us, we were all going direct to heaven, we were all going direct the other way - in short, the period was so far like the present period, that some of its noisiest authorities insisted on its being received, for good or for evil, in the superlative degree of comparison only."

Charles Dickens

INXS – Never Tear Us Apart