love is blind but friendship closes its eyes.

det blir mye skriving om vennskap for tiden, men det er igrunn bare det som holder meg oppe nå. det og tanken på at jeg skal hjem på torsdag. jeg føler meg helt tømt for kreativitet. vi har fire prosjekter på en uke og det blir vanskelig å hele tiden komme med noe. prosjektet vi holder på med nå har ikke fått fram en eneste ide i hodet mitt. men det kommer seg sikkert snart, jeg skjønner at vi ikke kan gjøre ting jeg liker hele tiden, jeg vil jo lære ting jeg ikke liker også, så kanskje jeg kan lære meg å like det.

Men over til venner igjen. Jeg møter ofte mennesker som forteller meg at de aldri har hatt en bestevenn, de har mange gode venner, men ikke en venn som er bedre enn de andre. Da får jeg vondt av de, for herregud, hvordan kan man leve uten en bestevenn? jeg har fire stykker jeg. jeg ahr andre venner jeg kaller bestevenner også, men de fire som alltid har vært der, som alltid kommer til å være der, det er mine beste venner. To har vært der i ca 15 år, de to andre har vært der i 8 år. hvor mange av dere som leser dette kan helt ærlig si at du fortsatt er bestevenn med barndomsvennen din?

jeg sier ikke at vennene du har hatt lengst er de beste, det trenger ikke være sånn, men for meg er det sånn. jeg vet alt om det der å finne nye venner som er så lik deg selv at du føler dere er bestevenner etter en måned, men så er jeg med de vennene som alltid har vært der, og jeg merker forskjellen.

mine fire beste venner gjør ikke narr av meg når jeg sier "off nei i like ikke maten dem har der, kan vi ikke gå en anna plass"!? når vi skal ut å spise. de ler ikke av meg og kommenterer opp til flere ganger hvor kresen jeg er. fordi de vet godt at jeg er klar over det selv. de vet at jeg ikke kan noe for det og de vet at det i hvert fall ikke hjelper å kommentere det.

de vet alt om meg. de vet hva jeg har vært i gjennom og hva jeg sliter med. De kjenner meg kanskje bedre enn jeg kjenner meg selv. Vi har opplevd det meste sammen, og vi har holdt sammen gjennom tykt og tynt. Det har alltid vært oss. 5 helt forskjellige jenter meg helt forskjellige interesser og personligheter, men som passer sammen på en helt perfekt måte.

jeg har flere gode venner som har vært der lenge. hun ene bodde en periode i samme gate som meg, og jeg aner ikke hvor mange ganger vi satt på loftet hennes og chattet på popit. takket være mari ble jeg så "dyktig" på pc at jeg lå forran alle andre i klassen da vi hadde opplæring på barneskolen. Jeg og Mari deler veldig mye. jeg tror hun skjønner litt hva jeg mener når jeg sier det. jeg kan snakke om ting med mari, og hun forstår på en måte kanskje ikke andre forstår, fordi de ikke vet hvordan det er, men det vet hun.

jeg prøver ikke å skryte å si "herreguuud i har så mange venna assa", men jeg skal ikke legge skjul på at jeg er veldig heldig som har det. jeg hadde mange gode hjemme i molde. jeg fikk et par underveis som silje og christine som er helt fantastiske, jeg begynte på folkehøyskole og fikk en helt ny jentegjeng med fantastiske jenter. jeg har møtt gina, ei jente det er umulig å ikke være glad i. skal ikke glemme vero og maria, the mothafuckas og såklart siri, ei fin moldejente som kjøper lakrissmukker hver gang hun vet hun skal se meg fordi hun vet jeg elsker det og ikke finner det noen plass i oslo... eller molde for den saks skyld. det er så vanskelig å ikke nevne alle, men jeg setter like mye pris på alle. så det jeg egentlig vil si er at jeg er takknemmelig, for jeg har virkelig de beste vennene i verden. det er mange som tror de har det, men de har ikke det, for det er det jeg som har.

FAB 5

Roxette – How Do You Do!

"but what is the good of friendship if one cannot say exactly what one means? anybody can say charming things and try to please and to flatter, but a true friend always says unpleasant things, and does not mind giving pain. Indeed, if he is a really true friend he prefers it, for he knows that then he is doing good."

- Oscar Wilde