Hidden on the pages is the answer To a never ending story.

Nå burde jeg egentlig skrive på historien jeg skal levere inn inne klokka tolv i morgen. Men så heter jo jeg anette sæther og jeg er ikke så glad i å gjøre ting jeg må. Dessuten er det ikke natt enda, og som jeg har skrevet før så er natta den fineste tiden å skrive på. du har ingen som forstyrrer deg på facebook, og på tven er det nesten bare tvshop. Så da sitter du der da, i soffan med fin musikk spillende fra macen og tankene langt inn i teksten på skjermen forran deg.Går det ann å si det? Tankene inn i teksten på skjermen forran deg?

Jeg liker veldig godt denne setningen fra historien min:

"....når vi snakker om hvilket fantastisk menneske hun var, da gråter jeg, fordi savnet er så stort at hjertet mitt takler ikke å høre om de fine stundene".

Jeg skriver om en jente som har mistet mamman sin. Det skjer masse annet også, men jeg ville legge litt av meg selv i historien, for da blir så mye enklere å forklare følelser. Følelser man kjenner til selv.

På mandag ringte jeg bestefar for å ønske lykke til på glitreklinikken. Han spurte hvordan det gikk med penger. Som de fleste vet er jeg kjempedårlig med penger. Det tror jeg bestefar har fått erfare nå etter jeg flyttet. Når jeg sa at jeg sliter, men klarer meg sa han "jammen da si i te d slik i si te far din og tanta di, har du femti øre, kan du ikkje bruke ei krone". Han gjentok det sånn fire ganger. bestefar skal alltid gjenta ting. Når du tror han kanskje er ferdi med å gjenta det så sier det han enda en gang, i et litt annet tonefall og kanskje litt lavere. Det er litt gøy å sitte å vente på at han skal gjenta det, for da kan jeg si det samtidig som han. Men det jeg egentlig ville si var at jeg likte veldig godt det han sa. For det er jo sant. rett og slett..

Nå bør jeg kanskje skrive litt på historien min. Har bare glemt alle tipsene jeg fikk i dag. Sliter med å komme meg videre når jeg skriver i 1.person. Det blir sånn "jeg vokner og tar meg et glass melk"............................ føler jeg må liksom forklare alt. angrer på at jeg ikke skrev i 3.person, hadde gjort dette så mye enklere. men offffff da blir det liksom ikke like fint. på en måte. også sånn btw så får jeg besøk av mamman min i morgen. Jeg gleder meg veldig. vi skal spise potetball...heheheheheh

PUSS, anny

jeg så denne i går. det er fortsatt like trist når hesten artax synker!

Limahl – Neverending story ( re.-rec.)