Else + Helge

Fra oppgave på skolen. Vi skulle oppsøke en plass og beskrive hvordan det så ut der, deretter flette det inn i en tekst. Brukte navnene til bestefar og bestemor.

Han kommer inn hovedinngangen og gjør seg klar for at sykehuslukten skal slå han i ansiktet, men det lukter ikke typisk sykehus. Det lukter pølse fra narvesen og kaffe som har sunket inn i de blåe møblene som er lenger inn i rommet.

Til venstre for han er det en skranke som er omgitt i glass og inni sitter en ung blond dame med hestehale som hilser på han. Han smiler og går videre for å slå seg ned i sofagruppen ved narvesen. I korridoren til høyre kan man gå til trivelsanlegget, røntgenundersøkelse, apotek og bygg f-g-h. Han har vært der et par ganger, for å vente utenfor rommene bare.

Han slår seg ned i den faste blåe sofaen som burde vært byttet ut for lengst, i likhet med de falske rosa blomstene som står på bordet. Han ser på den gule duken og lurer på om den en gang var hvit. Ser ut som om alt har stått her siden sykehuset ble til. Han trommer fingrene i bordet og ser seg rundt. Plystrer litt og ser ned på han som står bak disken på narvesen. På bordet bak mannen sitter det en dame med tørkle rundt hodet. Hun leser dagbladet og titter av og til opp på tven som viser fra vm.

Han ser på klokken og tenker at det var jo halv syv hun hadde sagt!? Han klør seg litt i hodet og snur seg til lyden av en sparkesykkel. Det var den unge medisinstudenten som kom trillende bortover korridoren fra trivselsanlegget. Rikke hadde sagt ”åh, bestefar, han er så kjekk. Tror jeg må komme på besøk litt oftere”.

Han ristet på hodet og tenkte på hvordan Rikke hadde gjort seg til da hun fortalte medisinstudenten hvem hun var og hva hun drev med. Hun kastet på håret der hun stod ved bladhylla på narvesen. Hadde hun spurt om hun fikk stå på den gule sparkesykkelen hans? Nei, hun kan ikke ha sagt det. Tullball.

Nå kom lege nr 1 for å kjøpe seg pølse og brus. Han tenker på hvor mange pølser Abi bak kassa selger hver dag. Det er det som blir middagen til de fleste legene her. «Helge!»

Han hører en velkjent stemmer og ser hans elskede Else komme mot han. Han reiser seg opp og gir henne en lang klem. Hun er ikke slik hun en gang var. Morgenkåpen henger som laken på henne og gløden i ansiktet er borte. Han får tårer i øynene men tørker de fort bort, han vil være sterk for henne.

«Beklager at jeg er sen, men jeg fikk en telefon fra en gammel venninne. Har du ventet lenge?»

Helge rister på hodet og klemmer hun en gang til.

Else setter seg ned i sofaen og ser opp på Helge.

«Jeg har så lyst på en mozell, kunne du tenkt deg å kjøpe en for meg?»

Helge går ned til Abi på narvesen og kjøper en mozell med eplesmak til Else. Han møter lege nr 2. Han kjøper baconpølse med masse løk. «overtid i dag. Middag på narvesen igjen» Helge smiler og forteller lege nr 2 at han har hatt et par middager på narvesen selv.

De har prøvd å gjøre veggene her fargerike og spennende. Den lengste gule veggen hvor sofagruppen er, er dekt med flott mosaikk. Godt mulig det letter litt ubevisst på stemningen her nede, for ingen ser direkte trist ut. Else ser alltid lykkelig ut, til og med når hun aller helst vil rope ut at hun er lei og vil gi opp, til og med da kan hun se på Helge med et blikk som får han til å føle seg som en yr 15åring igjen.

Helge og Else er en av de heldige på radiumhospitalet. Hun har brystkreft men de sier hun skal komme seg fint ut av det, og forhåpentlig slipper hun å miste hår, eller bryst.

De skal ta noen kjertler under arma bare, så det blir ikke noe synlig. Hun må trene opp armen senere og må være forsiktig med sol, men hun bryr seg ikke om det, hun er bare lykkelig for at hun overlever dette.

Etter en stund med tvtitting og snakk om dagligdagse ting som hvordan hunden har det og hva Helge har gjort på jobb i det siste, så legger Else hånden sin på hånden til Helge og spør om ikke Helge kan spille litt for henne.

«Men det er så mange her, Else. Jeg vil ikke forstyrre de som ser på vm». Else smiler og tar en slurk av mozellen. Hun reiser seg opp og roper ut i rommet «Er det greit om min mann spiller litt piano for meg!? Jeg får ikke sove uten». Alle nikker og noen til og med klapper. Ingen kan si nei til en kreftsyk dame.

Helge går bort til pianoet som er stilt rett under skiltet til trivselsanlegget, røntgenundersøkelse, apotek og bygg f-g-h. Ved siden av pianoet står det en stor bamse. Og oppå pianoet står det enda en av de stygge falske rosa blomstene. Han setter seg ned på krakken og knekker fingrene. Rister litt på hodet og lukker øynene før han legger fingrene på tangentene. Han puster inn og begynner å spille. Det er favorittsangen til Else. Eric Clapton med wonderful tonight. Han kan se Else gråte helt derifra.

De har skrudd av lyden på tven og alle har lagt oppmerksomheten sin på Helge. Han blir egentlig litt flau, men hva gjør man ikke for kvinnen man elsker. Han hører at det er noen bak han som klapper, og snur seg for å se. Der, inntil den grønne veggen sitter en eldre mann på den blå sofaen. Over han henger et bilde av dronning Sonja fra sine yngre dager. Han smiler og klapper i hendene. Else kommer bort og legger en hånd på skuldra til Helge. «Do I look all right?», Helge lukker øynene og synger høyt «And I say yes, you look wonderful tonight».

Helge elsker Else og Else elsker Helge.