Slike dager

Skrev det for noen dager siden. Glemte å poste..

I går gjorde det skikkelig vondt. Kan ikke huske at det har gjort så vondt siden hun døde.

Jeg lå på senga og plutselig var det noe som grep tak i hjertet mitt og knep det skikkelig hardt.

Jeg klarte ikke puste og hjertet vokste seg stort og tok all plassen i brystet. Jeg hadde ikke plass til mer og jeg kjente det presse i halsen. Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg og ville bare rope høyt og lenge. Jeg hvisket bestemor i flere timer. Men hun dukket ikke opp. Hun kom ikke.

Jeg tenkte på de gangene jeg hjalp henne brette sengetøy. Vi sto på hver vår side av stua. Jeg holdt i ene enden og hun i andre. Vi gikk i mot hverandre og hun brettet. Senere lekte vi kvitebjørn kong valemon og spiste kuvertrundstykker. Bestemor var god å ha. Spesielt på slike tider som i går. Der alt føles håpløst og du ikke vet hva du skal si eller gjøre. Da var bestemor fin å ha. Det er ikke alltid det hjelper å snakke til henne i løse luften, spesielt når jeg ikke tror hun hører på meg, selvom jeg håper at hun gjør det. Håper av hele mitt hjerte. Men det er fint å håpe også. Det er fint å ha håp. Det er ikke alltid jeg klarer håpe, men av og til så er håpet sterkt, og da blir jeg varm inni meg og da kan jeg føle bestemor.

Jeg kunne bare ønske det aldri skjedde. At hun aldri gikk bort. At hun aldri ble sjuk. Jeg vil bare ha henne her...

Augustana – Hey Now