Denne blir litt vanskelig. Jeg har vel egentlig aldri vært skikkelig forelsket, og har heller aldri vært i noe seriøst forhold. Jeg blir nok nødt til å dra fram en kjærlighet fra ungdomsskolen.
Jeg begynte på bergmo ungdomsskole, gudene vet hvilket årstall. Jeg gikk på nordbyen, det var den koslige og prektige skolen hvor alle sossene kom fra, og vi måtte bli mikset med gangstere fra kviltorp. Lite visste vi at det var nettopp på kviltorp barneskole, at de kjekke guttene hadde oppholdt seg. Det var spesielt en som fanget min oppmerksomhet. En mørk, såklart ikke høy, gutter som går i 8ende på ungdomsskolen er som regel ikke høy, kjekk og herlig gutt med brune øyne. Jeg var forelsket i gjennom hele ungdomsskolen, men jeg kunne for all del ikke la han vite det. Åh nei, det var jo døden å la den du likte få vite at akkurat du er keen, det var jo SÅ flaut.
Vi havnet ganske raskt i samme vennegjeng, og jeg døde hver gang han tilfeldigvis kom borti meg med foten eller hånda si. Young love, dere vet. Hver gang han flørtet med noen andre så visnet jeg innvendig. Herregud så forelsket jeg var. Og så mye teit jeg tenkte og gjorde. Jeg var jo knust fordi jeg aldri fikk den oppmerksomheten jeg ville ha. I dagboka mi hadde jeg bilder av han limt inn på notatsidene hvor jeg hadde skrevet Mats med hjerte rundt. Det er så kleint, men vi hadde noe som het grisselboka, altså jentegjengen vår. Vi skrev hvem i guttegjengen vi var forelska i osv, guttene fikk såklart tak i boka og da var det ikke så hemmelig lenger hvem som likte hvem. Pluss at vi hadde mange hemmelige ord som betydde ting som "ikke flørt med gutten min". hahaha. Vi hadde et ord som het vassma. Det betydde mats sin vaskebrettmage. utrolig oppfinnsomt og veldig kult.
vi ble ferdig på ungdomsskolen og jeg fikk aldri mer enn en klem fra Mats, men hell, var det ikke sånn det var på ungdomsskolen? Med ny skole forsvant også følelsene, noe som egentlig var helt greit, 3 år var mer enn nok med unreturned love.
1 comment:
Hahaha aaw. Ungdomsskolen ass.
Post a Comment