Egentlig så er det utrolig vanskelig for meg å svare på sånne ting. Jeg er så glad i musikk, og setter pris på så forskjellige type musikksjangre, at det blir vanskelig å velge ut et band. Men, hvis jeg må svare bruker jeg alltid å si Millencolin. De har fulgt meg siden barndommen, og de har aldri forlatt meg. De er med på hver eneste brennecd og hver eneste spilleliste. Millencolin har låter for triste dager, dritbra dager og dager hvor du vil slå ned noen. De har kanskje samme type musikk som mange andre, men millencolin har en særegen sound, og stemmen til Nikola kan man kjenne igjen hvor som helst. Millencolin fungerer som en slags medisin for meg, de hjelper meg igjennom alt. Jeg lever fortsatt på den gangen jeg så de live på storås 2007. Det er den beste opplevelsen jeg har hatt, noen gang.
Jeg håper jeg får se de live flere ganger. Sist gang jeg sjekket så var de i Mexico på tour, så jeg får vel vente litt. Jeg har minner til så og si alle låtene til Millencolin.
Første låta jeg hørte var mr.clean, jeg fikk den av en random type fra trondheim, aner ikke hvordan jeg hadde kommet i kontakt med han. Den minner meg om lange bussturer til trondheim for å besøke pappa. jeg nektet å kjøpe mp3 slik som alle andre, jeg hadde discman eller minidisc, tok dritlang tid før jeg ga meg over til ipod. E20norr fant jeg på myspacesiden deres, og har vært forelsket siden den gang, det at den er på svensk er vel det som gjør den så bra, for de har akkurat samme låt, bare på engelsk, som heter battery check. Millencolin minner meg om gode tider, og happiness for dogs minner meg om remy. haha aner ikke hvorfor egentlig.. Har ikke angret et sekund på at jeg kjøpte min første millencolinplate på ungsomskolen. det ble for monkeys, og det ble så mange hakk i den at jeg for en liten stund siden måtte kjøpe ny. Jeg har alle albumene, og alle er fantastiske. Huske jeg kjøpte "use you nose", og tok den med i gymmen så vi kunne høre på. ble litt rare reaksjoner. Spesiell, men morsom og bra EP.
Jeg elsker tekstene, melodien, stemmen, trommene, gitarene, bassen. åååh. De har en unik evne til å fange med med en gang, jeg glemmer alt annet, drømmer meg bort og synger høyt med. Det er ikke en eneste sang jeg IKKE liker. Det er nesten bare millencolin jeg føler sånn for, pluss placebo.. Jeg elsker millencolin, og kommer alltid til å gjøre det. Herregud hva jeg hadde gitt for et møte med de, DÅN!
heheheheh skal tatovere den life on a plate fuggeln der bak øret :)) Ikke freak ut da, mamma! ingen skal se bak øret mitt uansett.
No comments:
Post a Comment