Dag 03 – Mine foreldre

Jeg har allerede skrevet om mamma HER. les heller der :)

Jeg har aldri fortalt dere så mye om pappa. Jeg har fortalt at han har diabetes. Men jeg har ikke fortalt at pappa og er min beste venn, eller at han er utrolig morsom. Jeg har ikke fortalt at han er verdens snilleste mann, kanskje av og til litt for snill for sitt eget beste. Pappa er utrolig flink i jobben sin, jeg er stolt. Pappa har god humor, god musikksmak og god filmsmak. da jeg skrev en hel ønskeliste med diverse cder jeg ønsket meg til jul var det vel egentlig ingen surprise at han valgte ut to the clash cder ut av alle de andre. Jeg og pappa har sittet våken til langt på natt for å høre på og snakke om musikk. Pappa forteller meg ting og jeg forteller han ting.

Pappa hater å tape, han blir faktisk veldig sur. Han er heller ikke særlig flink til å sette sammen ting, han får det ikke til så blir han bare sur og i verste fall får føling.

Pappa er omtenksom, og han er veldig lik meg, eller jeg er veldig lik han. Vi er begge litt glad i å bruke penger, det er ingenting å nekte for, pappa. Pappa går i converse og vans, og han har en dress fra moods of norway, den er kul, pappa er kul.

pappa var punker. Jeg liker veldig godt å være hos pappa. Det er ikke mas og ingen spørsmål om oslo og skole, jeg er så lei av å svare på de spørsmålene.

Pappa hjelper meg når jeg trenger det, og gir meg nyttige ting som støvsuger og verktøykasse. Pappan min heter Bjørn Ove Sæther, han er født i 64. Han er alltid brun, og han smiler litt skeivt. han har en skikkelig ungkarsbolig, og den er dritkul. Pappa er ryddig, og ganske flink til å steike kjøtt skikkelig. Pappa og jeg spiste ofte stekt pølse med loff og potetgull. det er godt. Pappa ligner på bestemor, jeg tror ikke jeg har sagt det til han. Jeg og pappa har gjort mye morsomt sammen vi, og jeg gleder meg til å oppleve enda mer sammen med han! Jeg har en fantastisk pappa, og jeg ville ikke byttet han for alt i verden. du er best av alle.

Jeg har en stefar som fortjener en plass her også. Han heter Dennis Schiller og han er den morsomste jeg vet om. Dennis er vel egentlig mer som en bror, han er nemmlig veldig glad i å plage meg. Merket med en gang jeg kom hjem at han ikke hadde hatt noen å plage på en stund, så jeg fikk virkelig gjennomgå.

Dennis er litt som meg, han klarer ikke ligge flere timer i strekk på solsenga, han blir utålmodig og vil finne på et eller annet. På alle sydenturene vi har vært sammen har vi gravd hverandre ned i sanden, spilt volleyball, kjørt trøbåt, vannscooter, spilt fotball, gått tur, badet ooosv, og i mellomtiden ligger mamma som limt på solsenga. sist vi var på kypros ville ikke dennis gå med meg fordi jeg var for bleik, det var så flaut sa han, det førte til at jeg stekte som faen på en bademadrass ute på sjøen hele dagen og våknet dagen etter med en jævla kul i panna pga solbrenthet. panna hadde hovnet opp. det ble ikke mye bedre da jeg kommer ned til frokost og dennis sier jeg ser ut som en enhjørning. jeg begynte å hyperventilere.

da dennis spilte på molde fikk vi lov å bade på hotell alexandra. han tok meg alltid med dit og jeg tok aaaalltid med venninner, og han lekte med oss. barnet dennis. nei, han har stilt opp og vært den beste stefaren noen kan ønske seg. er veldig glad for at han har orket meg alle disse årene, og for at han fortsatt orker meg. jeg er veldig glad i han, selvom jeg aldri sier det.

The Clash – Rock The Casbah

Magnus Uggla – Kung För En Dag