kopierer bare inn fra noe jeg skrev i september i fjor. det orginale
Jeg vil fortelle dere om drømmene mine. Mine drømmer om hva som venter meg. Jeg har virkelig stooore drømmer, det er på nivå med "jeg vil bli popstjerne" drømmer. Men det er viktig å ha store mål, viktig å ha noe stort å kjempe for.
Om tre år er jeg ferdig på Westerdals, og har nok da bestemt meg for å gå i en spesiell retning. Altså, det er så mye jeg vil! jeg vil skrive, OG jeg vil jobbe med musikk, men hvem sier at jeg må velge en ting??? well, jeg skal kombinere alt. Jeg vil bo i stockholm. Jeg vil reise MASSE! altså, sykt mye. Jeg vil være musikkprodusent som hjelper dritbra usignerte punk/rock band å gjøre det de vil. Det handler ikke om money and fame (lol) men det å hjelpe andre med musikken. Musikk har hjulpet meg så utrolig mye, uten musikk er ikke jeg meg, rett og slett. Jeg skal finne artister og band som virkelig brenner for det de gjør.
Jeg vil også skrive i et blad, hvor jeg kanskje presenterer de bandene jeg signerer. jeg kan skrive en bok, trenger ikke handle om musikke engang, jeg kan skrive krim, jeg elsker krim! jeg kan skrive hva som helst. herregud, når freddy dos santos får ut en bok kan hvem som helst klare det. jeg kan skrive manus! jeg kan skrive låter. men en ting er sikkert, jeg SKAL jobbe med musikk. kanskje flytte til LA eller NY etter noen år i Stockholm, oppleve verden...
Jeg er en av de som ikke stresser med familie. Jeg vet ikke engang om jeg vil ha barn, eller om jeg vil gifte meg. Såklart har jeg, som alle andre jenter, sett for meg hvordan bryllupet mitt skal være, eller tenkt på hva barna mine skal hete, men jeg setter meg selv først. jeg vil ikke være en av de som er stuck pga familie, no offence, noen mennesker setter jo familie først og det et det som er livet deres, og det er jo fint, men det er ikke meg. jeg vil bli ferdig med meg selv først, føle at jeg er fornøyd, føle at jeg har opplevd, få en slags følelse som sier "jøss, nå har jeg virkelig opplevd det meste, hadde jeg dødd nå hadde jeg i hvert fall dødd lykkelig og uten anger". Eneste som er kjipt er at jeg kommer til å bli en gammel mor. Jeg var alltid så stolt over å ha så unge foreldre. Meeen det er jo opp til deg om du velger å se ut som du er 60 når du egentlig er 40. Mamma og pappa ser ikke ut som de er en dag over 40!
men når vi først er inne på det der med familie og sånn kan jeg jo nevne at får jeg ei jente skal hun hete Eira eller Embla! og mellomnavnet hennes skal være Else. Det passer ikke helt sammen, og hun trenger ikke bruke det, men så lenge det står der. Får jeg gutt skal han hete Brage, Ask eller Trym. Jeg vil bare ha et barn. ser for meg at jeg fort kan gå i mammas fotspor, få barn, skille meg, få ny type men ikke flere barn. så kan heller eksmannen min få flere barn så barnet mitt får halvsøsken. nå virker det faktisk som om jeg går inn for å skille meg, men jeg gjør jo såklart ikke det, for jeg skal jo ikke gifte meg. heheheh kødda, men det er jo bevist at over 50% av befolkingen skiller seg sååe. bryllupet mitt, om jeg skal ha et, skal forresten være ute. på en klippe. tradisjonelle bryllup er ikke noe for meg. er ikke kristen heller så.
ellers, når jeg bor i usa skal jeg jobbe sammen med remy eik. vi har vårt eget blad. det er dritstort, nye rolling stone magazine eller revolver. heheh eller. remy tar bilder, jeg skriver, vi reiser rundt og lever livet, gjør det vi vil.
Sånn egentlig, spiller det ingen rolle for meg hvor jeg ender opp og hva jeg gjør med meg selv, så lenge jeg er fornøyd med meg selv og hva jeg har gjort!
The Gaslight Anthem – Here's Lookin At You, Kid
2 comments:
Du burde sjekke kultur-og ledelsestudiet på BI. Tina
Liker dette! Det er ikke så viktig hvor det blir, eller hva det blir, så lenge man tar de beslutningene som føles riktige der og da, føler jeg. Og det er viktig å drømme, og forvente noe stort for seg selv. Du fortjener det.
Post a Comment